Intervju med Marija Hammon

Grunnpilarene i enhver markedsføringskampanje er å kjenne produktet og målgruppen. Kampanjen skal snakke direkte til de du skal nå med et krystallklart budskap og en overtalende “call-to-action”. Alt for mange kaster bort tid på fancy taktikk og polerte design og glemmer det grunnleggende. Etterpå lurer de på hvorfor kampanjen ikke fungerte.

En leverandør utvikler spillene sine basert på spillerpsykologi, mens markedsføring er hovedsakelig B2B. Vi må få operatørene til å forstå at det handler om å gi spillet beste plassering i lobbyen. Deretter tar vi på oss B2C-hatten og legger strategien for affiliater og streamere. Dette er et sentralt kontaktpunkt for leverandører da det plasserer spillene direkte foran etablerte nettsamfunn.

Narrativ oppbygging starter med selve merkevaren og preger hvert eneste spill og produkt som markedsføres. Alt henger sammen. Det er gjennom historiefortelling – enten det er en spillansering eller noe annet – at du skaper virkelig forbindelse. Mennesker har fortalt historier i århundrer – vi knytter bånd til karakterer, individer og historiene rundt dem. Det er dette som gir produktet dybde og bygget tillit til det vi blir presentert for.

Å prioritere kreative løsninger foran et klart budskap. Kreativitet er et utrolig sterkt virkemiddel, men ikke hvis det vanner ut budskapet og merkevaren. Da mister du din visuelle identitet og går glipp av konverteringer.

Det store utvalget av helt like produkter er en realitet markedsførere må navigere i. Det er helt avgjørende å forstå hvordan man faktisk kan skille seg ut, både i bransjen og i dagens oppmerksomhetsøkonomi. Altfor mange forveksler imitasjon med inspirasjon og går seg vill i bransjetrender i stedet for å sette dem selv. Se også alltid etter inspirasjon utenfor din egen nisje.

Mangel på “Call-to-action”. En feil jeg alltid ser er, enten totalt fravær av handlingspunkter eller digitale bannere som bare leder brukeren til en generell hjemmeside i stedet for en spesifikk destinasjonsside. Begge deler svekker omsetningen og sløser bort budsjettet du har for markedsføring. Manglende forståelse for avkastning av investering (ROI) er også en vanlig glipp.

Jeg har nevnt dette gjentatte ganger, men min gyldne regel er: Aldri glem de fundamentale prinsippene.

Med en master i integrert markedsføringskommunikasjon og erfaring fra min over 14 år lange karriere, har jeg alltid vært overbevist om at konsistens og samordning på alle kontaktpunkter er noe som ganske enkelt ikke kan oversees. Svikt på dette området skaper straks et tillitsgap, som fører til svekket omdømme, sløsing med budsjettet, lavere omsetning og tapte muligheter. 

Det er ikke snakk om Plug-and-play, innhold som kopieres og limes inn på tvers av kanaler, uten strategisk tilpasset markedsføring som er rettet mot plattformer som bidrar til å fremme kampanjen, eller til å øke synligheten til merkevaren generelt.

De sentrale strategiområdene gjaldt uavhengig av bransje, blant annet merkevareprinsipper, markedsføringskanaler, kommunikasjonsstrategier og overordnet posisjonering. For eksempel ville konstruksjonen av en merkevareidentitet være den samme, men måten merkevaren kommuniserer på, må kanskje tilpasses for å nå frem og skille seg ut. Strukturen i en trakteffekt som går fra å bygge oppmerksomhet og lojalitet, gjelder også her, men taktikken varierer. Posisjonering som skiller deg fra konkurrentene er avgjørende og en ferdighet som kan overføres på tvers av bransjer.

Erfaring fra ulike bransjer har vært en av mine største karrierefordeler, da jeg har kunnet bidra med nye perspektiver, verktøy og ideer. Min tid i iGaming begynte fordi jeg ble headhuntet fra FMCG, nettopp for å bidra med kompetanse innen merkevareledelse. Folk tror ofte at de starter fra bunnen av i en ny bransje, men det gjør de ikke. Dine tidligere erfaringer følger deg, og det er så mye kunnskap som kan overføres og tilpasses.

Å jobbe i et miljø i rask vekst medfører naturligvis både muligheter og utfordringer. Noen av de største utfordringene da jeg overtok ledelsen av markedsavdelingen, var å omstrukturere teamet for å fjerne overlappende ansvarsområder og uklarheter i karriereutviklingen. Etter min mening fører forvirring og usikkerhet både til økt feilrisiko og frustrasjon. 

Jeg har stor tro på at dersom man har tydelig kommunikasjon, en klar visjon og en felles retning – der alle forstår hva de jobber mot og hvilken rolle de spiller – så blir drivkraften i teamet mye sterkere. På samme måte er en skriftlig karriereplan et verktøy som gir teamet styrke og forutsigbarhet. Når tittel, ansvar og lønnsutvikling står skrevet svart på hvitt, vet de ansatte nøyaktig hva som ligger foran dem. Da slipper de å vente på en årlig evaluering for å diskutere fremtiden, og man unngår skuffelser som kan oppstå dersom lederen har et annet syn på deres framtid i selskapet.

Å lede en avdeling og ha ansvar for personaladministrasjon gjør at du innser at å oppnå teamets og selskapets mål er én side av saken, mens det å hjelpe folk med å nå sine personlige mål er en annen. Det er noe mange ledere dessverre overser. Å lede med empati og hjerte er et absolutt must i mine øyne. Om mange år vil folk huske de små detaljer, som da du sto opp for dem, eller når du forsto en personlig situasjon og viste ekte medfølelse. Sterke team produserer godt arbeid.

Jeg har blitt spurt om hvilken leder som har inspirert meg mest i fortiden, og mitt svar er alltid: alle sammen. Gjennom hele karrieren har jeg notert meg ting jeg beundrer og respekterer, sammen med ting jeg kanskje ville ha gjort annerledes. Deretter har jeg brukt dette i min egen lederstil, lært, tilpasset meg og vokst underveis.

Noe jeg har snakket mye om i fortiden er at alle har noe å bidra med, uansett hvilken fase de er i. Folk drømmer om å gå inn i bransjer, sikre seg stillinger og skille seg ut. Men de tar aldri sjansen på å ta de nødvendige skritt for å få det til å skje.

Derfor er jeg så opptatt av kraften i personlig merkevarebygging og å posisjonere seg for de mulighetene man både ønsker og vet at man fortjener. En CV alene er kanskje ikke nok i dag. Man må derfor bruke de plattformene som er tilgjengelige, og som ledere og rekrutterere sannsynligvis bruker – som for eksempel LinkedIn.

Del historier og unike perspektiver fra egne erfaringer. Vis hva som gjør nettopp deg til det beste valget, og fremhev lidenskapen som driver deg. Vis ansiktet ditt, la stemmen din bli hørt og vær tydelig med dine synspunkter. Ikke hold deg tilbake når det gjelder nettverksbygging eller det å oppsøke nye muligheter.

Dører åpnes når du tillater det.

Posisjonering, klarhet i fortellingen og å utvikle en vane med å lage innhold er noen av de vanligste.

Mange ønsker å bygge et sterkt personlig merke, men synes i utgangspunktet at det er “litt pinlig” å poste på plattformer som LinkedIn (hovedsakelig fordi de er redd for å bli oppfattet som for selvpromoterende). De vet ikke hvor de skal begynne eller hva de skal snakke om, og er usikre på hvordan de skal håndtere synlighet som heltidsansatte, da de tror det er enklere for gründere. Disse hindringene kan både bremse fremdriften og til og med hindre folk i å ta affære.

Det store gjennombruddet – enten det er i workshops eller gjennom individuell veiledning – kommer som regel gjennom en kombinasjon av mental omstilling og praktiske grep. Det starter med å avklare hva man er kjent for – eller ønsker å bli kjent for – og deretter spisse LinkedIn-profilen for å få dette tydelig frem. Samtidig tar vi i bruk verktøy og systemer som gjør det enklere å være konsekvent over tid.

Jeg har også sett en stor endring fra det øyeblikket folk forstår at innhold for innholdets skyld er forskjellig fra innhold med et formål. Det høres opplagt ut, men det er denne forskjellen som skiller strategisk innhold fra «støy». Dette skaper en forståelse for det arbeidet som må gjøres.

Så snart resultatene blir synlige, innser de fleste verdien av dette, og ønsker at de hadde startet tidligere. På bedriftsnivå går alle som overser kraften og nødvendigheten av ansattes engasjement, glipp av en stor mulighet.

Når du har god innsikt i målgruppen din, kan du tilpasse budskapet og innholdet deretter. I situasjoner med stor variasjon i både bransjer og erfaringsnivå, velger jeg derfor å fokusere på et bredt og universelt tema bygget rundt én sterk idé og et tydelig kjernebudskap. Dette skaper gjenkjennelse og engasjement, mens for mye kompleksitet ofte har motsatt effekt. Jo tryggere og tydeligere du formidler budskapet, desto mer får publikum med seg

Jeg forbereder meg alltid på alle situasjoner og tar høyde for tekniske feil (for eksempel manglende lysbilder), forstyrrelser og andre ting jeg ikke kan kontrollere. Dette gjør at foredraget går greit uansett hva som skjer.

En av de største feilene foredragsholdere gjør, er å prøve å lære alt ord for ord eller stole for mye på lysbildene. Jeg anbefaler heller å fokusere på struktur, flyt, hovedpunkter og tilpasningsevne. Det betyr ikke mindre forberedelse, men riktig forberedelse. Det er en vesentlig forskjell.

Når det gjelder mine oppdrag som konferansier (MC), handler alt om å kontrollere energien i rommet. Jeg er nøye med å dobbeltsjekke uttalen av navn, og jeg gjør mitt ytterste for at foredragsholderne får en best mulig velkomst og avslutning på scenen. Her er tilpasningsevne helt avgjørende – man må lese signaler fra både sceneteam og publikum, og fylle tomrommene som måtte oppstå.

Nøkkelen er å holde temaene brede nok til at folk kjenner seg igjen, forklare det komplekse på en enkel måte, ha ett kjernebudskap og gi konkrete råd som publikum kan ta med seg hjem, reflektere over og ta i bruk. Det er slik jeg ser det.

I tillegg til å klatre på karrierestigen som leder, arbeidet med å bygge merkevarer og team, og lanseringen av min egen virksomhet, står to milepæler som mine stolteste: Å vinne prisen for “Årets positive rollemodell” i 2024 – da det å skape positiv endring er noe jeg alltid streber etter – og det å bygge opp en karriere som foredragsholder, hvor jeg får motivere og inspirere publikum.

Når jeg ser fremover, inkluderer mine neste mål ambisjonen om å veilede over 100 personer innen utgangen av 2026, holde et TEDx-foredrag, skrive bok og mye mer. Noen av disse er mål for det kommende året, mens andre er visjoner for fremtiden.